NORSK VERSJON: Jeg skriver denne bloggen på engelsk for å nå ut til et størst mulig publikum, men enkelte artikler blir oversatt til norsk til bruk for samarbeidspartnere. I artikkelen finner du linker til andre artikler jeg har skrevet, men de er altså på engelsk.

Jeg så for meg en knaggrekke med to hyller der vi kunne legge votter og diverse ting, kanskje et bilde eller en blomst eller noe – en hylle som også pynter opp litt i entreen. Jeg er gift med en fantastisk kvinne som bekrefter validiteten til ordtaket “en mann kan lage et hus, men en kvinne gjør det til et hjem”. Denne karen kan lage en del av de tingene hun trenger for å gjøre det til et hjem, så det er da noe!

På våren i 20Covid saget jeg ned ei svær eik som jeg så kappet til plank. Deretter har materialene ligget til tørk. Jeg har en liten stabel plank liggende inne i verkstedet for å tørke helt ned til møbeltørt (8-12% fuktighetsinnhold) og for å akklimatiseres til verkstedet. Så jeg hadde ingen unnskyldning, det var bare å brette opp armene.
Egentlig er det skikkelig luksus!

Jeg laget en konsept-tegning i Sketchup, der jeg i utgangspunktet skulle ha to hyller på knaggrekken – men veggen er rett og slett ikke bred nok til den ideen, så i stedet blir det en enkelt hylle med en noe kortere knaggrekke.

Dette viser fordelen med å lage en skisse før man går i gang med et prosjekt. Min opprinnelige ide passet ikke inn der vi ønsket å ha hyllen, så jeg måtte endre designet. Strategien herfra er å lage selve hyllen og så tilpasse knaggrekken til hyllen og veggen den skal henge på.

Jeg fant en plank i material-stabelen min og begynte jobben med å dele den opp. Planken var skjært som flatskur* – en gang var den flat og bein. Men til tross for at den har ligget på godt med strø og med masse vekt oppå, hadde flere ting skjedd under tørkeprosessen. Planken hadde slått seg litt (ikke overraskende ved flatskur), vridd seg og sprukket litt opp.

*når vi skjærer plank av et tre, snakker vi om “skur” når vi beskriver hvordan planken er skjært. Flatskur er å skjære plank etter plank uten å snu på stokken, som når du høvler ost. Det er effektivt, man får brede bord og stokken utnyttes godt – men plankene har en tendens til å slå seg og vri seg lett. Flatskur vil også endre størrelse mer enn andre typer skur når fuktigheten i treverket endrer seg igjennom årstidene. Flatskur kjennetegnes med tegninger i veden som likner på “katedralvinduer” og er mye brukt til dørspeil. Du finner mer informasjon om dette i artikkelen “It’s slaburday!” (kun på engelsk)

Jeg delte opp planken i biter som ville gi meg så flate og så lange biter som mulig. Jeg brukte en Spear & Jackson 9500R håndsag til jobben – ingen grunn til å flagre rundt med et digert stykke treverk eller å ha en svær gjærsag stående og ta opp masse plass på en dedikert “sagestasjon” som man ofte ser hos Youtuberne. Jeg har en kapp- og gjærsag, men bruker den ikke. Den lager alt for mye finstøv og krever for mye plass. Og den har ikke kapasitet til så brede kutt.

I stedet festet jeg bare planken i skrustikka og kappet for hånd. God trening, mye mindre støv og jeg slipper å lempe en svær plank rundt omkring. Dessuten går det nesten like kjapt å sage for hånd om saga er kvass.

Deretter skar jeg ut små bord av delene på båndsagen. Som du ser på bildet går det en sprekk inn i det ene bordet. Den var jeg oppmerksom på – vi kommer tilbake til den senere.

Etter en tur gjennom min Kerberos plan- og tykkelses høvel – den bråker verre enn da Kerberos fikk familiejuvelene i klem i porten til Hades – hadde jeg en fin stabel plank på benken. Dette blir det hylle av!

Jeg fant fram en ny plank til knaggrekken, og denne planken hadde vridd seg ganske mye. Da jeg skar den fra stokken, var det et eller annet som hadde gått galt slik at den var trapesformet i tverrsnittet. Etter å ha kappet den opp litt – igjen, så flat, så lang og så tykk som mulig – høvlet jeg den ene siden helt slett, og en kant vinkelrett på den høvlede siden. Deretter skar jeg plankene til omtrentlig tykkelse på båndsagen.

Som du ser av bildene var det ganske mye materiale som jeg måtte ta bort. Fordelen med å bruke båndsagen er at jeg sitter igjen med to biter treverk som kan bli til to tynnere plank på et annet prosjekt. Alternativet er å bare fylle bøtta på sponsuget.

Båndsagen er så absolutt en veldig god “dimensjoneringshøvel”!

Etter å ha kløyvd bordene brukte jeg håndhøvelen til å fjerne sporene etter saga og få en glatt overflate.

Det er ganske mye kvartskur* i plankene, noe som får fram nydelige mønster av margstrålene man finner i eik. Nydelig!

*Kvartskur betyr at årringene står 60-90 grader på overflaten. Denne måten å skjære plank på krever mye jobb da stokken må snus for hvert kutt, men til gjengjeld får man meget stabilt materiale av høyeste kvalitet. Enkelte treslag, som eik, bjørk og kirsebær, har nydelige mønstre som bare kommer fram på kvartsur.

Jeg likte også kvisten – den gir en egen karakter til planken. Jeg tenkte på å fylle sprekkene med svartfarget epoxy for å stabilisere, men til slutt ble kvisten kappet vekk fordi jeg ikke trengte full lengde.

På neste side skal vi lage hylla.

(For nye lesere: du finner link til sidene litt lengre ned som en rad med tall.)