Hylle med knaggrekke

Knaggrekka

Jeg lekte meg litt med plasseringen av hylla og noen håndsmidde knagger vi kjøpte, på de plankene jeg hadde forberedt for knaggrekka. To av krokene har små skiltholdere, og der tenker jeg å ha et fint sitat eller noe slikt.

På dette stadiet begynte jeg å tenke litt på formen til knaggrekka. En firkanta, kjedelig plank blir ikke bra, så her må det formes litt.

Knaggrekka blir satt sammen av to plank, da jeg ikke hadde en lang nok plank liggende klar. Og siden jeg akkurat kjøpte en flott “tenon saw” fra Veritas, var det naturlig å lage en dobbeltsidig bladskjøt. Den er grei å lage og utrolig sterk. Skjøten blir inni hylla, så den blir ikke så synlig av seg.

Jeg er veldig glad i de fine margstrålene i kvartskjært eik – med litt olje på kommer de til å bli utrolig flotte! Planen er å bruke Osmo Top Oil, som er velegnet til kjøkkenbenker; knaggrekken kommer til å bli utsatt for fukt fra våte klær. Top Oil 3068 har hvitt pigment i seg, noe som vil holde på den fine naturlige fargen på eika – og det vil motvirke gulning over tid.

Bladskjøt

Dobbeltsidig bladskjøt er relativt enkel å lage i og med at du kun trenger å sage beint og muligens tilpasse litt på rette flater – men den kan være nokså tråkig å få til.

Første oppgave: skyte endene dønn beine og 90° i alle himmelretninger. Jeg har ikke et stort nok skottbord til så brede planker, men høvelbenken er jo et utmerket skottbord hvis man gjør ting riktig. Noe jeg nesten gjorde. Jeg glemte å legge noe mellom planken og geitefoten, så planken forskjøv seg litt. Som du kanskje skjønner av bildet, kunne jeg ikke plassere planken lengre bak på benken, ellers ville jeg ikke kunne se godt nok hva som skjedde.

Ut over den glippen er dette en knallbra metode. Et par trebiter løfter planken opp fra benken slik at bladet på høvelen dekker hele enden på planken. Høvelen legges bare rett på benken.

Jeg bruker vinkel og merkekniv for å lage en tydelig linje jeg skal høvle til. Ved behov lager jeg en “kniv-vegg“. Det forhindrer utriving og flising. En kan også høvle en liten skrå på “utgangssiden”.

Man må bare være forsiktig og ta “ett tak om gangen” når man nærmer seg linja, for om man fliser kanten har man et problem!

Deretter laget jeg en “kniv-vegg” 5cm inn fra kanten, og skar “tappen” med Veritas-sagene mine.

For “fjæra” brukte jeg en bakksag med kløyvtenner og et tynt tappjern for å fjerne treverket i midten. En flatfil fikk bunnen flat og i vinkel på et øyeblikk.

Jeg brukte en Rider 3-i-1 skulderhøvel for å justere skuldrene på tappen til den var perfekt tilpasset, og en grundthøvel for å justere overflatene på tappen.

Det tok ikke lang tid å få en god passform, og jeg kunne lime plankene sammen.

Jeg brukte Titebond III her også, og brukte limtvingene for å holde planken mens jeg limte. Jeg brukte et rettholt for å sjekke at jeg ikke introduserte kuving og/eller vridning i planken ved å justere presset fra hver av tvingene.

Akkurat dette har jeg ikke gjort før, så det overrasket meg ikke å finne en liten feil. Jeg fikk en ørliten sprekk i skjøten, men den kommer til å være inni hylla og dermed ikke så synlig. Jeg høvlet over planken med en 07 langhøvel. Det fjernet ujamnheter og sørget for at planken er dønn slett og bein.

En firkanta plank er kjedelig, så jeg laget avrundede hjørner med et tappjern og en rasp. Jeg brukte overfresen til å lage avrundede kanter rundt baut.

Jeg HATER overfres!

De bråker, de er UTROLIG nådeløse, de er pirkete å sette opp og de lager et FORFERDELIG rot. Her kunne jeg naturligvis ha brukt fresen i fresebordet, men det blir for mye dilldall for en kjapp avrunding. Så jeg hang opp en masse plast og et par styrodur-plater for å forsøke å holde fliskaoset noenlunde under kontroll. Før og etter -bildene sier sitt..

I rettferdighetens navn brukte jeg ikke sponsuget, men i dette tilfellet hadde det ikke gjort store forskjellen uansett.

Jeg stoppet fresen før jeg kom helt inntil der hylla møter knaggrekka. Overgangen skal formes for hånd, for en “stoppet frest avrunding” ser forferdelig ut og gauler “FRES” på lang avstand. Selve avrundingen må også få seg litt kjærlighet sånn at den “ser mindre frest ut”.

Du har sikkert skjønt at jeg ikke er så glad i elektriske verktøy? De har sin plass og er nyttige til sitt bruk, men jeg synes de begrenser meg så mye. Du kan ikke “maskinere” en organisk form, og man er stort sett tvunget til å holde seg til rette linjer eller forhåndsdefinerte profiler. Det er også utrolig lett å avsløre at her har det vært brukt elektroverktøy – på bildet under ser du “skyggelinjen” der den maskinerte avrundingen går over til frontflaten, og den avbrutte freseprofilen bryter med alle andre former på delen.

Men elektroverktøy kan være svært nyttige redskap for å få unna kjedelige og langtekkelige oppgaver. Så en god blanding mellom elektroverktøy og håndverktøy er etter min mening den beste løsningen – “hybrid woodworking”. Det beste fra to verdener.

Puritanske folk, uansett hvilken “leir” de kommer fra, kan ta seg ei bolle for alt jeg bryr meg om. Man er ikke BEDRE snekker av å bare bruke håndverktøy, og man er ikke mer MODERNE om man bare bruke elektroverktøy.

Sånn. Moralprekenen unnagjort.

Jeg tegnet opp hvor veggene på hylla vil møte knaggrekka, og laget to spor. Først skar jeg linjene med merkekniven før jeg laget “kniv-vegger“. Så saget jeg et par spor noen millimeter ned i overflaten og brukte en gammel grundthøvel til å fjerne treverket imellom. Det er en gammel høvel, men den fungerer aldeles utmerket! Man justerer den ved å kakke forsiktig på toppen av høvelstålet med en liten hammer, og det er egentlig godt nok. En moderne grundthøvel er naturligvis mye enklere å justere, men denne gamle bikkja kan triksene sine lell.

Hylla får to hakk som skal tres over knaggrekka, slik at styrken ikke kompromitteres med to dype spor.

På neste side skal vi feste hylla til knaggrekke og forme overgangen fra avrundingene til hylla.

One thought on “Hylle med knaggrekke

  1. Pingback: The coat rack | Fagerjord.org

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *