Hyllen
Jeg satte sammen plankene slik at vedretningen og mønsteret passet sammen. Det gjør det enklere når de skal høvles. Plankene er jamntjukke, så etter at jeg limer de sammen bør de bli ganske så flate. Men jeg pusshøvler alltid når jeg limer sammen bord på denne måten. Det gir det absolutt beste finishen!
Når to plank skal limes sammen til en bredere plank, må de to kantene som skal limes sammen tilpasses til hverandre 100% for å få god nok styrke i limfugen. Den enkleste metoden er å høvle begge plankene sammen. Hvis vi tar de to plankene og “bretter de som ei bok”, er “ryggen” på “boka” de to kantene som skal limes sammen. Når vi så høvler “ryggen” vil de to kantene være perfekt tilpasset til hverandre når “boka” åpnes. Det gjør ikke noe om man høvler litt skjevt – om den ene kanten er 91° vil den andre bli 89° – 180° til sammen!
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4812-1024x768.jpg)
På bildet over høvler jeg to plank på denne måten, mens de to foregående planken ligger på benken – perfekt tilpasset til hverandre og helt flat!
Jeg brukte en liten fjærtvinge til å holde plankene tett sammen på enden. Plankene sitter som støpt i skrustikka, så dette var alt jeg trengte for å holde de trygt og godt. Jeg høvlet “spring” i skjøten for å få best mulig resultat på lang sikt.
Deretter var det bare å finne fram en haug med limtvinger.
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4814-1024x768.jpg)
Jeg valgte å bruke Titebond III da jeg ønsket en vannsikker limfuge. Om vi skal ha en plante i hylla eller noen legger våte hansker eller noe slikt oppå den, må limfugen tåle vannsøl.
Jeg la en liten streng lim på den ene kanten og “vrikket” plankene sammen ved å skyve den ene planken langsetter den andre. Dette fordeler limet veldig bra! Man trenger ikke fancy limspredere, limruller, engangspensler eller til og med fingeren. Legg en streng i sikksakk, klem sammen plankene og gni de litt fram og tilbake.
Som du ser av bildet fikk jeg en jevn og fin pølse med overskuddslim langs limfugen – med unntak av et par plasser der jeg tørket vekk limet for å føle om plankene var jamne med hverandre.
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4815-1024x768.jpg)
Jadda! Dønn flatt, ingen mellomrom eller sprekker! Se på refleksjonen i stållinjalen: hvis stripene i treverket “møtes” over hele bredden er alt flatt og fint. Dette er et kjekt triks å bruke når du ikke kan komme til for å sikte etter lys mellom linjalen og treverket.
Etter noen timer i limtvingene var plankene klare for neste steg. Jeg kappet de til omtrentlig lengde og høvlet to kanter vinkelrett på hverandre. Jeg brukte skottbord og en Stanley 5 1/2 høvel til dette – den er god og tung, noe som hjelper godt på når man skal høvle endevend. Jeg har skikkelig lyst på en spesialhøvel for skottbord, men de er skrekkelig dyre! Gaver mottas med takk…
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4816-1024x768.jpg)
For å få en litt rektangulær form, kappet jeg to av sidene noe lengre. Og som tidligere nevnt – det var en sprekk i den ene planken. Dette lot jeg da diktere dybden på hylla – et bevisst valg da jeg ikke ønsket at hyllen skulle bli veldig dyp. Dette er et godt eksempel på “relativ dimensjonering” der man lar en del diktere størrelsen på neste del, i stedet for å jobbe etter en gitt liste med mål. Det gir en større frihet og man kan la materialene diktere sluttresultatet.
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4828-1024x768.jpg)
Dessverre overlevde ikke den lille kvisten på høyre side. Den ville ha blitt et interessant element visuelt sett. Men skal vi se lyst på det, slapp jeg å grise med epoxy. Jeg er ikke så glad i de greiene!
Alle de store flatene fikk en omgang med min Record 04 pusshøvel. Jeg har en svaaak bue (camber) på høveltanna, og det gir en glassaktig overflate!
I noen av plankene gikk veden “alle veier samtidig”, noe som kan være svært utfordrende når man høvler. Høvler man mot veden, stryker man katta mot hårene. Da er det veldig lett at høvelen river ut flis og overflaten blir fryktelig grov og stygg. Når dette skjer, har jeg et par triks i ermet. For det første har jeg sponbryteren HELT ute på eggen – det er bare et hårstrå sølv som vises! I tillegg tar jeg ei klype høvelspon og dytter nedi åpningen på høvelen og legger et lett press på. Dette forhindrer riving utrolig bra. Det er heller ikke noen dårlig ide å gi bladet et par svisj-svosj over lærstroppa. Og naturligvis stiller man høvelen svært fint inn. Tenk Lambi enkeltlags!
Jeg har et annet triks, men det kommer vi til.
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4825-1024x824.jpg)
Jeg kappet delene til endelig bredde på båndsagen og høvlet kantene glatte og fine. Her var det også litt uregjerlig ved, så jeg fikk god bruk for trikset mitt her og:
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4829-1024x768.jpg)
Før jeg kappet delene til endelig bredde, måtte jeg fjerne et hjørne der jeg hadde revet ut en flis. Å ha en godt justert båndsag hjelper utrolig bra! Tykkelsen på biten jeg kapper av på bildet under er bare 0,7mm tykk!
![](https://fagerjord.org/wp-content/uploads/2023/12/img_4827-768x1024.jpg)
Og med den jobben gjort, er det tid for sinkeskjøter. Neste side takk!
Pingback: The coat rack | Fagerjord.org